Svenska
Norsk
Dansk
Italiano
Español
Français
Deutsch
English
English
Welcome! By using SPONSOR.ME you accept our Terms and Conditions and Privacy Policy
KarateLotte

Blog

God alt for tidlig lørsdags morgen! 

Jeg sitter halvvåken på flyplassen i Aalborg og venter på flyet som først tar meg til København og deretter Oslo.

I helgen ( i dag og i morgen) er det nemlig duket for årets ”Karate Kick-Off OL 2020” hvor hele karate Norge samles for å trene sammen og utveksle nye ideer.

Planen var at jeg skulle reise i går kveld, slik at jeg fikk med meg alle treningene i dag. Men slik ville ikke SAS ha det..

De ”valgte” å kansellere flyet jeg skulle med og ombooke meg til et fly i dag i tidlig. Noe jeg selvfølgelig ikke er glad for, da man for det første ikke gidder å stå opp klokken 05 på en lørdag. Og for det andre, når man har bestilt en helgetur, som i forveien er kort, vil man jo ikke miste en av de 1 av 2 kvelder man skulle være borte..

Men nok om det, nå er jeg endelig på vei og jeg gleder meg til å få trent i dag, selv om jeg mister den første treningen.. Jeg får heller spise meg en god frokost i København ;)

Lotte ♥

Du vet den følelsen når du får en på tryne?

Et slag du ikke så komme, eller enda verre, et spark? 

Ja? Nei? 

Kjenner du følelsen, så vet du at det ikke er spesielt gøy å ”bli tatt på senga”.

Kjenner du ikke følelsen så tenk på en gang hvor du dumma deg ut, for eksempel at du sklir på isen og får vondt.. Og helst foran en gjeng venner og spesielt foran en du har et lite crush på!
Pinlig berørt, reiser du deg fort som fy, prøver å late som ingenting og skjuler at du faktisk fikk litt vondt.

Kanskje blir du litt forbanna også, dumme is, hvorfor skulle den ligge akkurat der hvor du skulle gå?
Hadde isen vært en person ville du kanskje slått litt tilbake også.

Den følelsen opplever jeg og nok de fleste som driver med kampsport (håper jeg) innimellom (les: ofte).

På trening kan det derfor bli litt hett når vi sparrer. Og Bettina og meg er intet unntak. Jeg tror faktisk det skjer litt oftere enn når vi trener med andre.

Vi er begge to preget av det såkalte konkurranseinstinktet. Det vil si at hvis en av oss får en på tygga som man sier, så er det stor sannsynlighet for at hevnen blir søt.
Begge har også et temperament over gjennomsnittet (tror jeg da) som kan være både positivt og negativt. 

Vi får hvertfall gang på sakene og i konkurranser er det jo en stor fordel, så lenge det kan styres. Men det er ikke alltid at det styres like godt. Og på trening kan fokuset derfor hurtig skifte fra ”å finne poeng” til ”å slå hardt fordi jeg er sur etter at du slo meg”.

Tross harde slag, kommende blåmerker og blod går vi alltid fra treningen med et smil. Uansett hvor ”uvenner” vi var og er under fightene er vi bestevenner igjen når sparringen er over.
Hahaha sloss og er på grensen til å klikke vinkel på hverandre, men gi oss 2 minutter etter kampen og vi smiler og ler sammen igjen! Haha jeg elsker det! ♥

Tenk på det du, neste gang du sklir på isen, spark litt til den også blir dere venner igjen - så kan du heller skøyte og leke med (på) isen etterpå!

Lotte ♥

Som jeg skrev for noen dager siden så skal du ikke tulle med mine ”vaner”. Og det gjelder selvfølgelig også julens tradisjoner, og da spesielt lille julaften og julaften.

Lille julaften er kvelden hvor vi spiser grøt med mandel og pynter juletreet.

 

Julaften åpner vi gaver. Og spiser mat da, og ser litt tv.

Neidaa, julaften er litt mer enn bare gaver altså!

Fra da vi barna var små har vi, når vi våkner, stått opp og flyttet gavene inn under treet (da får vi jo sjansen til å lese på alle lappene og finne ut hvem som får hvilke pakker).

Morgenen fortsetter med ”Askepott” og starten på ”Reisen til julestjernen”. Jeg tror aldri jeg har sett hele den filmen, men jeg starter hvertfall alltid på den.

Etter litt TV-tid er det tid for årets juletrening. I tradisjonens tro er jeg nødt til å trene minst en gang i løpet av den 24. Desember.

Sååååå er det endelig kveld og tid for mat!

Siden det er mamma som bestemmer her i hus spiser vi ribbe med tilbehør hver julaften. Selv er jeg ikke en store fan, men tilbehøret går ned på høykant!

Til dessert er det riskrem! Uuuuh jeg elsker det!

Etter all mat og etter nok overbevisning om at nå er det tid for pakker, går vi i gang med å dele pakkene ut.

Jeg leser til og fra, mens Jeppe deler pakkene ut. Når pakkene er ferdig utdelt starter minstemann med å åpne en gave. I aldersbestemt rekkefølge åpner vi en gave hver og slik holder vi på til alle har åpnet alle gavene.

Når gavene er åpnet er det tid for å prøve, leke og teste ut de forskjellige tingene vi har fått!

Etter en vellykket dag går vi alle i seng og gleder oss til å stå opp til god mat og masse flott ting første juledag! Ååh som jeg gleder meg til dagen i dag♥

Lotte♥

God morgen fra fjellet!

Etter en tidlig morgen er vi kommet oss opp til Sirdal og hytta.

Mamma, pappa og Same (farmor) dro opp i går, så da vi kom i morges var det allerede klart for frokost!

Juleferien er dermed offisielt i gang og de neste dagene skal tilbringes med familien. Det blir masse deilig mat, mye spill og ikke minst en herlig julaften i morgen!

Kjærligheten mellom oss familiemedlemmer er allerede blitt satt på prøve, da vi har spillet en runde med monopol..
Og trust me, det er ikke for alle!

Jeg tror alle andre vil si at vi er en gjeng sindsyke mennesker som kanskje (absolutt) bryr oss litt for mye om å vinne og ikke bare om å ha det hyggelig sammen..

Vi roper og krangler med hverandre, ler av hverandre og later som vi hjelper hverandre hvis det er en liten sjanse for at det ender ut i en fordel til oss selv.

Det er slik vi spiller, og det tror (les: håper) jeg ikke vi er alene om!

Og med det (og et litt spesielt julekort), ønsker familien Ørbæk Andersen alle sammen en super lille julaften!

Lotte♥

Er det andre enn meg som lager seg ”faste plasser” på offentlige steder?

Inne i karateklubben har vi et rom hvor vi henger utstyret vårt. Det ligner bare en tørkesnor som vi alle sammen binder utstyret rundt.

Det er ingen navneskilt eller noe som helst, og vi er kanskje 30 stk. som henger utstyr der ute.
Men ikke prøv deg å heng ditt utstyr på min plass!
Den plassen har jeg hatt i snart tre år nå, og jeg blir like irritert hver gang (selv om det sjeldent skjer) det henger et utstyr i veien, eller at mitt plutselig henger et annet sted.

Et annet sted, hvor jeg ikke kan styre det like mye, er på treningssenteret. Guuuud, jeg blir irritert hvis ”mitt” skap ikke er ledig. Heldigvis skjer det ikke så ofte, men det sitter langt inne å skulle legge klærne inn i feil (et annet enn det jeg er vandt til) skap..

Jeg skal også helst dusje i samme dusj på treningssenteret, men er den opptatt så blir jeg ikke så sur at dytter vedkommende bort. Men det føles altså helt rart og merkelig ut hvis jeg må dusje et annet sted enn planlagt.

Selv om disse stedene/tingene absolutt ikke tilhører meg, føler jeg at de er mine når jeg er på stedet og skal bruke dem. So watch out! Ikke prøv deg på mitt skap eller min dusj!! Hahah

Lotte♥

About
Mitt navn er Lotte Ørbæk Andersen. Jeg er 21 år og bor i Aalborg, Danmark. Her trener jeg karate i klubben Sportskarate.dk og studerer til lærer.