Svenska
Norsk
Dansk
Italiano
Español
Français
Deutsch
English
English
Welcome! By using SPONSOR.me you accept our Terms and Conditions and Privacy Policy
Eliza Frazier Haugen

Blog

NC ble gjennomført for en liten stund siden og det var gleder for både store og små. Noen få var ikke så fornøyde med sine egne prestasjoner, men alle ga alt og gjorde det alt i alt veldig bra! Jeg deltok da ikke, men kom som supporter sammen med andre utøvere som ikke skulle gå, venner og familie. Selv om jeg ikke gikk selv ble jeg helt revet med i kampen der jeg sto på sidelinja og heiet. Mister stemmen hver gang for å si det mildt.

Jeg ble sykt motivert til å konkurrere igjen og merker at jeg savner å stå på matten, men samtidig så gruer jeg meg veldig til å konkurrere igjen. NM nærmer seg og det fort for min del og jeg vet ikke helt om jeg er helt klar for å delta. En ting er at jeg må til fysio og gjennomføre noen tester og stole litt mer på kneet mitt enn det jeg gjør per idag, men det jeg frykter mest er at jeg ikke kommer til å være mentalt klar for å gå kamp igjen.

Jeg har alltid hatt en tankegang hvor jeg mener at jeg kommer til å vinne og har det som skal til for å vinne uavhengig av resultatetene etter kamp. Skal jeg først delta i en konkurranse så går jeg for gull og er sikker på at jeg har det som skal til for å vinne. I det siste når jeg har tenkt på NM, så er ikke den selvsikkerheten der. Jeg føler at jeg ikke klarer å si til meg selv "Du kommer til å vinne dette Eliza" eller "Du har det som skal til for at det blir seier"... dette er da en viktig faktor for meg som må være på plass før konkurranse. Det hjelper ikke om andre har troen på meg om jeg ikke greier å tro på meg selv, hvordan kan jeg vinne hvis jeg ikke tror jeg klarer det? 

Mange tenker at så lenge det fysiske, tekniske og taktiske sitter så går det bra fordi det er det viktigste, men man kan ikke konkurrere hvis ikke viljen er der. Tenker da at dette kommer med treningene fremover mot NM, satser på at det blir deltakelse.

Bildet nedenfor er fra NC

Team Tveita

Utøver: Sander Fengsrud                                                                                                                                                            Coach: Gunnar Bratli

Jeg har blitt helt hekta på å lage smoothie så ofte jeg kan, spesielt når jeg har ingredienser til å lage en Mango, Papaya, Appelsin smoothie. Får snart overdose. Jeg er ikke det store frokost menneske med mindre jeg må ned i vekt til en konkurranse, men smoothie drikker jeg til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Spiser annet også men får jeg tid til smoothie, så tar jeg meg en smoothie.

Av og til liker jeg den sånn ekstra kald så den får en konsistens som er litt nærmere is, kan være usunn på en sunn måte. <3

Jeg synes det er mye bedre å spise smoothie/drikke å bli mett en å sitte med masse smågodt og aldri bli mett. Synes begge deler er godt, men mer praktisk og sunnere når jeg velger smoothie. Er også veldig glad i frosne druer, blir som smågodt det.

Under treningsleir har vi også en del fritid som vi bruker mest til å bade, sole oss, gå på butikken, spille kort og bordtennis. Vi er som en stor familie så alt fra opphold til selve reisen er morsomt selv om vi av og til har veldig lange mellomlandinger. Vi har en fridag hvor vi drar til stranden. Der bades det og spilles mye volleyball. Nivået på volleyball varierer veldig og i løpet av dagen må vi nesten ha en Norge-Sverige kamp i volleyball bare for å konstantere at Norge er best.

Tar en del bilder også, sover en hel del og nyter egentlig bare oppholde fult ut. Det er det at vi er så gode venner og en så sammenflettet gjeng på teamet som gjør at turene vi drar på om det er treningsleir, konkurranse eller bare vanlig trening blir super gøy uansett hva.

Under treningsleir i Juli hadde vi en Taekwondo økt om dagen. Under disse treningene var fokuset på taktikk veldig stor fordi det forventes at alle er teknisk gode. Jeg følte at disse øktene ble som en berg- og dalbane for meg. Sånn rent gjennomsnittlig gjorde jeg det nok bra, men jeg hadde samme forventninger og krav til meg selv som jeg hadde før alle mine store konkurranser i fjor når formen var på topp. 

Per i dag føler jeg at jeg ikke får til noe. Får ikke til å bruke begge bein, stoler ikke på mitt høyre kne og tørr ikke satse å gjøre nye ting når jeg går kamp. Jeg turte mer under treningsleir, men det førte til en emosjonell berg- og dalbane etter hver økt.

Det tar vel litt tid før jeg selv blir fornøyd, men jobber mot den dagen jeg kan gå på matten i en konkurranse å føle meg trygg på meg selv, føle at jeg har dagen.

Hva skal man si om morgenøktene vi gjennomførte på treningsleir? Det var annenhver dag med styrke og utholdenhet. Utholdenhet var da i form av 40min løping eller 4x4, for de med skade var det eventuelt sykling og/eller svømming.

Vi hadde forskjellige styrke program tilpasset de forskjellige. De yngste hadde felles program og trente med egenvekt fordi de ikke får løfte frivekter ennå. Vi andre hadde egne styrke program tilpasset hver enkelt av oss.

Mitt program hadde jeg fått av fysio som da hadde my med å trene opp kneet, musklene rundt, vendinger og gjøre meg mer trygg på det generelt. Når vi trente utholdenhet varte økten like lenge for alle, mens når vi trente styrke varierte tiden fra person til person ettersom hvor lang tid det tok å gjennomføre eget program.

Jeg stresset aldri med tanken på styrke øktene fordi det er noe jeg har vært vandt til å gjøre etter operasjon, men var mer usikker når det kom til utholdenhet. Utholdenhet er noe som jeg virkelig må trene opp. Jeg syklet og svømte fordi jeg får fortsatt litt smerter hvis jeg løper for fort også er det en faktor å løpe ut på grus og jord, sjansen for å tråkke over eller få en brå vending er mye større.

 

Alt i alt må jeg si at jeg er veldig fornøyd med innsatsen jeg la ned under disse øktene.

About
Jeg heter da Eliza (18), mine nærmeste kaller meg bare Lizz for short. Jeg bor i Oslo og driver med Taekwondo på ett internasjonalt nivå. Synes alltid det er litt gøy å si at jeg driver med kampsport å se andres reaksjoner. Her kommer jeg til å skrive litt om min hverdag som utøver og videregående elev, litt om min vei tilbake til idretten etter korsbånds operasjon og alt annet som evt. måtte falle meg inn.