Svenska
Norsk
Dansk
Italiano
Español
Français
Deutsch
English
English
Eliza Frazier Haugen

Blog

Jeg har blitt helt hekta på å lage smoothie så ofte jeg kan, spesielt når jeg har ingredienser til å lage en Mango, Papaya, Appelsin smoothie. Får snart overdose. Jeg er ikke det store frokost menneske med mindre jeg må ned i vekt til en konkurranse, men smoothie drikker jeg til frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Spiser annet også men får jeg tid til smoothie, så tar jeg meg en smoothie.

Av og til liker jeg den sånn ekstra kald så den får en konsistens som er litt nærmere is, kan være usunn på en sunn måte. <3

Jeg synes det er mye bedre å spise smoothie/drikke å bli mett en å sitte med masse smågodt og aldri bli mett. Synes begge deler er godt, men mer praktisk og sunnere når jeg velger smoothie. Er også veldig glad i frosne druer, blir som smågodt det.

Under treningsleir har vi også en del fritid som vi bruker mest til å bade, sole oss, gå på butikken, spille kort og bordtennis. Vi er som en stor familie så alt fra opphold til selve reisen er morsomt selv om vi av og til har veldig lange mellomlandinger. Vi har en fridag hvor vi drar til stranden. Der bades det og spilles mye volleyball. Nivået på volleyball varierer veldig og i løpet av dagen må vi nesten ha en Norge-Sverige kamp i volleyball bare for å konstantere at Norge er best.

Tar en del bilder også, sover en hel del og nyter egentlig bare oppholde fult ut. Det er det at vi er så gode venner og en så sammenflettet gjeng på teamet som gjør at turene vi drar på om det er treningsleir, konkurranse eller bare vanlig trening blir super gøy uansett hva.

Under treningsleir i Juli hadde vi en Taekwondo økt om dagen. Under disse treningene var fokuset på taktikk veldig stor fordi det forventes at alle er teknisk gode. Jeg følte at disse øktene ble som en berg- og dalbane for meg. Sånn rent gjennomsnittlig gjorde jeg det nok bra, men jeg hadde samme forventninger og krav til meg selv som jeg hadde før alle mine store konkurranser i fjor når formen var på topp. 

Per i dag føler jeg at jeg ikke får til noe. Får ikke til å bruke begge bein, stoler ikke på mitt høyre kne og tørr ikke satse å gjøre nye ting når jeg går kamp. Jeg turte mer under treningsleir, men det førte til en emosjonell berg- og dalbane etter hver økt.

Det tar vel litt tid før jeg selv blir fornøyd, men jobber mot den dagen jeg kan gå på matten i en konkurranse å føle meg trygg på meg selv, føle at jeg har dagen.

Hva skal man si om morgenøktene vi gjennomførte på treningsleir? Det var annenhver dag med styrke og utholdenhet. Utholdenhet var da i form av 40min løping eller 4x4, for de med skade var det eventuelt sykling og/eller svømming.

Vi hadde forskjellige styrke program tilpasset de forskjellige. De yngste hadde felles program og trente med egenvekt fordi de ikke får løfte frivekter ennå. Vi andre hadde egne styrke program tilpasset hver enkelt av oss.

Mitt program hadde jeg fått av fysio som da hadde my med å trene opp kneet, musklene rundt, vendinger og gjøre meg mer trygg på det generelt. Når vi trente utholdenhet varte økten like lenge for alle, mens når vi trente styrke varierte tiden fra person til person ettersom hvor lang tid det tok å gjennomføre eget program.

Jeg stresset aldri med tanken på styrke øktene fordi det er noe jeg har vært vandt til å gjøre etter operasjon, men var mer usikker når det kom til utholdenhet. Utholdenhet er noe som jeg virkelig må trene opp. Jeg syklet og svømte fordi jeg får fortsatt litt smerter hvis jeg løper for fort også er det en faktor å løpe ut på grus og jord, sjansen for å tråkke over eller få en brå vending er mye større.

 

Alt i alt må jeg si at jeg er veldig fornøyd med innsatsen jeg la ned under disse øktene.

Blitt veldig lite i det siste. Har vært en hektisk sommerferie så langt med mye reise, trening og ustabilt internett. Det må jeg nesten bare beklage.

Fra 23-30.juli var jeg i Kroatia på den årlige treningsleiren. En uke i Skradin, Kroatia med to treninger om dagen, bading og andre aktiviteter. Det var like gøy, slitsomt og prøvende som alle de forrige årene jeg har vært med.

En morgenøkt som besto av styrke trening eller utholdenhet og en økt på ettermiddagen som besto av taekwondo trening.

Mitt team, Team Tveita ankom to dager før de svenske utøverne fra Soo Shim High Performance. Vi kjørte en økt om morgningen og ettermiddagen de første dagene også, men det ble mer variasjon i treningspartnere når svenskene kom. Jeg var veldig bekymret for om jeg stolte nok på kneet mitt til å fullføre alle treningsøktene. Dette var tross alt mine første taekwondo økter siden operasjonen min i desember i fjor.

Jeg var redd for å henge etter, være mye dårligere enn alle andre og ikke klare å utføre teknikker i frykt for at kneet mitt ikke skulle holde. Det var en ting og måtte jobbe fysisk fordi det er trening og det skal være slitsomt, men det var en liten psykisk prøvelse for min del. Jeg følte jeg måtte komme meg over ett mentalt sperre jeg hadde satt meg selv i hodet før, under og etter hver eneste treningsøkt.

Er en del å dekke fra treningsleiren, så har delt det inn i tre kategorier; Styrke og utholdenhet, Taekwondo og det sosiale. Skal dekke dette i løpet av de tre neste innleggene hver for seg tenkte jeg.

About
Jeg heter da Eliza (18), mine nærmeste kaller meg bare Lizz for short. Jeg bor i Oslo og driver med Taekwondo på ett internasjonalt nivå. Synes alltid det er litt gøy å si at jeg driver med kampsport å se andres reaksjoner. Her kommer jeg til å skrive litt om min hverdag som utøver og videregående elev, litt om min vei tilbake til idretten etter korsbånds operasjon og alt annet som evt. måtte falle meg inn.